MELDE MEG PÅ PARADISE HOTEL FOR BLOGGKONTRAKT

I mange år nå har jeg hatt en drøm om å kunne leve av det å skrive, hjelpe andre og formidle. En drøm om å kunne våkne hver morgen å vite at jeg kunne skrive dagen lang om så. Det å ha en jobb som ikke føles som jobb. Jeg har et stort ønske om å ikke leve et normalt A4 liv, men vi får se hva tiden viser. Jeg forstår de som melder seg på paradise hotel for å få bloggkontrakt, men som de fleste skjønner så blir jeg aldri melde meg på. Dere vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt “er det ikke noe mer jeg kan gjøre?” Noe mer jeg kan gjøre for å vises blant de hundre tusener av bloggene. Tenk alle som jobber etter samme mål og samme drømmer. Bare noen få klarer det ut av tusenvis. Jeg er imponert over de som klarer å jobbe seg helt opp på topplisten uten å ha deltatt i tv program eller lignende. Samtidig er jeg imponert over de som har deltatt i tv-program, for det skal noe til for å klare å holde seg oppe på denne topplisten. Det å skal skrive interessant nok til at lesere velger å klikke seg inn. 

Jeg kan forstå mange sin frustrasjon når enkelte melder seg på tv program, og vips har de bloggen på topplisten. De som har jobbet seg fra bunnen, og sitter i timesvis hver dag for å finne ut hva de skal skrive om som kan fenge leserne. Samtidig tror jeg at når man først er kommet på topplisten, og har vært på TV, så skal det jobbes inderlig hardt med å holde seg på sin plass. Ikke alle klarer det, og raser fort ned igjen og blir glemt. 

Mitt mål og min drøm er å kunne hjelpe andre. Det å kunne høre at noen kjenner seg igjen i det jeg skriver. Det å ha fått mail fra noen som sitter i akkurat samme situasjon og ønsker å prate. Det betyr så utrolig mye, og det er det som gir meg motivasjon til å fortsette å skrive! Jeg håper vi kan heie på hverandre, i stedet for å komme med usaklige og frekke kommentarer. Vi er alle mennesker som jobber mot et mål, og liker å dele. Så hvorfor ikke heie på hverandre, og være glad for de som oppnår noe? 

 

Siste innlegg