SANNHETEN, HVERDAGEN MIN UTEN FILTER

Det er de dagene man har mye på hjertet, og andre dager sier det stopp. De kveldene fremfor pcen der fingrene flyr bortover tastene, mens andre dager der skjermen er tom, og fingrene ligger avslappet på tastaturet i håp om at du skal komme på en ide. En ide om noe å skrive, formidle, noe som betyr noe. Noe andre kan lese uten å tenke at de har kastet bort sin tid. Hver dag er ulik, og hvert innlegg er ulikt. Noen ganger kommer ideene som et lyn fra klar himmel, og andre ganger sitter jeg i flere timer å ser ut i den tomme luften, mens jeg venter. Venter og venter. “Skriv et innlegg….” står det, jeg starter å skrive et ord, men det blir fort visket vekk. To ord er skrevet, men det går ikke lenge før de også er borte. Andre ganger er det avsnitt som slettes, da jeg finner ut at de er teit og ubrukelige.

Man ønsker så inderlig å levere hele tiden, men sannheten er at det er ikke mulig for meg. Hverdagen min består av mye det samme, og det handler ofte om hva jeg gjør det til selv. For helt ærlig er jeg egentlig lei av det meste. Lei av snøen, lei av regn, lei av rot og lei av alt. Nå ble det mye negativt, men det er livet, hverdagen. Jeg er et menneske jeg også, på lik linje som dere andre. Jeg kan ikke levere interessant hele tiden, for som dere skjønner så er ikke livet mitt så utrolig interessant. Det skjer ikke noe nytt hele tiden, og det kommer det aldri til å gjøre. Poenget er at man har dager man føler alt er dritt, og i dag er en dag som det.

Dette er vel et av de innleggene som kommer til å bli liggende i arkivet lenge lenge. Et meningsløst innlegg med et manglende poeng. Et innlegg som blir dratt ut i det uendelige uten mål og mening. Det er disse prestasjonene og presset jeg føler. De gangene jeg ikke klarer å prestere godt nok. De gangene jeg føler jeg feiler med tanke på innleggene. Jeg må begynne å akseptere at alt trenger ikke være stort, fint og flott. Så lenge jeg er ærlig og viser sannheten holder det. Er du enig?

 

Siste innlegg