STOPP Å VOKS ER DU SNILL

Du lå beskyttet i min mage, beskyttet fra alt vondt. Beskyttet fra en verden med rikdom og fattighet, krig og elendighet. Beskyttet mot alt som skulle være tøft i din kommende fremtid. Nå er du ute blant oss alle. I en verden som er stor og skummel. En verden du skal vokse opp og leve i. Du er 9 måneder og utviklingen har skjedd fort. Du kom over fjorden på tur hjem, så liten og uskyldig. Du sov for det meste, nesten hele dagen. Høydepunktene var da du åpnet dine små blå øyne å tittet på oss. I de neste månedene sov du også mye, men utviklingen la vi merke til ganske fort. Det var ikke lenge før du rullet fra mage til rygg. Du lagde lyder og pratet.

Noen måneder senere lo du ordentlig for første gang. Den latteren din kommer vi lenge leve på. Nå kryper du rundt omkring og reiser deg opp etter ting. Du spiser maten godt selv. Du babler i vei og herjer. Nå er det ikke mange månedene før du tar dine ben fatt. Det skal bli spennende å se. Blir vel løpende etter, vi får se.

Utviklingen fra du er nyfødt og til 1 år er utrolig stor, skulle vært fordelt på flere år, for dette går alt for fort. Syns ikke det er lenge siden jeg så deg for første gang, og nå kryper du avgårde med en gang du kan.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg