1 ÅR SIDEN JEG OPPDAGET GRAVIDITETEN I UKE 26

Tenk dere for 1 år siden denne måneden fant vi ut at vi skulle bli foreldre. Husker enda den følelsen når graviditetstesten viste «gravid» Jeg ble med en gang redd, redd for å skulle gå igjennom en fødsel, redd for fordommene som følger med å være gravid i ung alder osv, men etter en liten stund ble jeg glad. 

Glad for at jeg hadde muligheten til å bli gravid. Alltid vært redd for at jeg ikke kunne blitt det av en eller annen grunn. Det var mange følelser i sving. Noen dager var enklere enn andre. Jeg slet mye med selvtilliten min og var langt nede. Men nå i ettertid skjønner jeg at det hadde en sammenheng med hva kroppen gikk igjennom og alle følelsene som «kicket» inn. 

Å se magen vokse, forstå at det er et barn du bærer på som utvikler seg, sparker og slår. Det er en ubeskrivelig følelse som ingen kan forstå om de ikke går igjennom det selv. For å bære et barn og hvordan det føles er ikke mulig å beskrive med riktige ord. 

Å oppdage graviditeten i uke 26 trodde jeg ikke jeg skulle oppleve. Nå er det 1 år siden og Emilian blir 9 måneder!! Tiden går alt for fort. Mye kan skje på noen år, hadde aldri sett for meg sitte med et barn i en alder av 20. Nå mens jeg sitter i sofaen og ser på Emilian krype rundt og leke kunne jeg ikke sett for meg en annen hverdag.

Siste innlegg