hits

mars 2018

6 TIPS TIL HVA DU KAN GJRE I PSKEN

TIPS TIL HVA DU KAN GJRE I PSKEN

I psken er det mange helligdager, og det kan fort bli lange dager om venner og familie er bortreiste p hytten eller andre steder. For deg som ikke vet hva du skal gjre har jeg samlet seks ulike ideer til hva du kan finne p i psken.

✖ Vre ute i den friske luften, ta p deg varme klr og g p ski eller g turer.

 

✖Dra p roadtrip, det trenger ikke bestandig vre lange turer, som behver overnatting.

 

✖Slapp av fremfor tven med spennende serier og filmer

 

✖Kutt opp br og grnnsaker, lag dipp og let frem gode hudprodukter og ansiktsmasker.

✖Rydd og organisere rommet eller andre ting. Rydd klesskapet og selg klr du ikke bruker, eller gi dem til veldedighet.

 

✖Finn oppskrifter, og bak det du ha nsket lenge, men ikke tatt deg tid til.

 

ROAST MEG?

Hva er dette salgs tull? Hvorfor finner mennesker p slike ting...Sitter blar i gjennom facebook og flere bilder av unge jenter og gutter kommer opp, med en tekst som lyder slik "roast meg," Det betyr tydeligvis at man skal komme med kommentarer om hva man syntes om personen. Det finnes s mange frekke mennesker der ute, hva tenker dere nr dere sitter kommenterer p en helt ukjent jente eller gutt sitt bilde. Kommenterer stygge ting. Jeg forstr ikke de som kommenterer, men samtidig forstr jeg ikke de som legger ut bilde av seg selv og legger opp til f kommentarer om utseende. For det er jo utseende det gr p. For ut i fra et bilde er det nok et ftall som tenker kommentere "du ser ut til ha fin personlighet,"

Jeg klarer ikke forst hvorfor man skal sette seg i slike situasjoner der man skal bli rangert, dmt og kommentert. Er det fordi du fler du legger ut en bilde du ble veldig fornyd med selv? Eller fordi du er s usikker p deg selv og leter etter en bekreftelse p at dine tanker og flelser stemmer? Man vet aldri hva en person gjennomgr, eller har gjennomgtt. Det er n den siste tiden jeg har sett flere og flere legge ut bilder av seg selv og vil at andre mennesker skal kommentere. Jeg hper ikke dette fortsetter, det er ikke spesielt hyggelige kommentarer jeg leser. Alt fra yenbryn til strrelse p rene kommenteres. Det som er verst er slike kommentarer som "ta selvmord," "drep deg" for det har ingenting med saken gjre. Nr skal dette stoppe? Dere som kommentere tenker tydeligvis ikke p at denne personen har flelser, og du som legger ut bilde tar nok til seg det som blir skrevet. S har du ikke vrt usikker p strrelsen p rene dine, s blir du det n.

UKEN SOM GIKK / AFTENPOSTEN + ANDRE INNLEGG I AVISER

OPPSUMMERING AV UKEN SOM VAR

..........................................

UKENS HYDEPUNKT

Ukens hydepunkt m vre da to av innleggene mine ble publisert under debatt kategorien p bde Aftenposten og Adressaavisa. Du finner innlegget til Aftenposten HER, og Adresseavisa HER. Alltid morsomt f tilbakemelding for det man gjr. 

 

UKENS TV-SERIE:

Ukens tv serie m bli The Good Doctor. Denne serien anbefaler jeg alle se, den er s spennende. Det handler om en kirurg som er autist, i tillegg har han et syndrom som gjr han utrolig smart. Du trenger ikke like legeserier og lignende for syntes denne serien er spennende, den tror jeg faller i smak for de fleste.

 

UKENS HUMR

Det har vrt bde og. Uken startet ikke helt p topp, men det har blitt bedre og det er jeg glad for. Kjenner jeg blir fort sliten av det meste, selvom jeg ikke gjr s mye, s fr hpe den kommende uken blir bedre.

 

UKENS MEST LESTE INNLEGG

Ukens mest innlegg m vre "Har du ikke sex p paradise er du kjedelig." Du finner innlegget HER.

 

PLANENE FOR NESTE UKE

Planene for neste uke er nok tilbringe tid sammen med familie og venner. Skal mte datteren til min besteveninne for frste gang, og jeg gleder meg s utrolig mye. 

 

UKENS BILDE

Hvordan planer har dere for uken?

BLOGG VS NOUW

Jeg tenkte dele med dere forskjellene p bloggplattformene, muligens for deg som er i tvil om hvilken bloggplattform du skal velge blogge p. Jeg har prvd blogget p blogg.no mange ganger i lpet av flere r, og nouw.com var jeg p i fjor. Jeg ser flere av dere er i tvil om hvilken plattform dere skal velge, og om dere evt. kommer til angre. Jeg har laget en liste nedenfor med bde forelder og ulemper med hver enkelt plattform. Hper dette hjelper dere i ta et valg. 

 

NOUW.COM 

  • Bloggere er flinkere legge igjen positive kommentar.
  • Flinkere roser hverandre og heier p hverandre
  • En bloggportal som ikke er s kjent i Norge som i andre land, men det blir den nok etterhvert, s det er mindre sannsynlig  bli "kjent" om dere skjnner hva jeg mener
  • Enkelt design, elsker at det er lett lage innlegg der du kan legge inn bilder i kollasj bare med dra de der du vil. I tillegg har de en egen app som er helt super. Helt likt som det ville vrt om du var plogget p en pc, s du kan blogge overalt uten vre redd for at det blir seende drligere ut fra mobilen. 
  • Du tjener penger pr klikk, selvom det er et veldig lite belp, og det tar lang tid f noen hundre lapper. 

 




BLOGG.NO

  • Norges mest kjente og strste bloggportal. 
  • Mulighet til kjpe bloggshout p ulike nettsteder slik at du fr kt trafikk. Bloggshout der du kan vises p forsiden, med bilde eller kun overskriften.
  •  En bloggportal der flere kommenterer negativt anonymt, og der bloggere er mer "egoistiske" nr det kommer til heie p hverandre. Her velger stadig flere rakke ned p hver minste ting. 
  • Enkelt design, men syntes det er litt vanskeligere legge bilder i innlegg f de i like stor strrelse om de er beskjrt eller noe lignende fra fr. Mobilversjonen er ganske simpel, det er den ene negative tingen som jeg nsker var mer lik nouw sin plattform. 
  • P blogg.no sin facebook side er de flinke til fremme bloggerne sine innlegg ved dele dem p facebooksiden.

 

Alt i alt s er det mange fordeler med begge plattformene, men jeg valgte skifte over for en mned siden pga statistikken min ikke ble rett, men det trenger ikke bli en feil hos deg. Jeg er glad jeg skiftet over, fler jeg blir lagt merke til mer av feks. aviser og lignende med vre p den mest kjente plattformen. Hper dette var til hjelp for noen, slik at valget blir lettere. 

 

YTRINGSFRIHET I NORGE? JA SRLIG

Jeg er snart 21 r, og jeg er ikke stolt over at det er s mange mennesker i Norge som er rasistiske. Jeg er ikke stolt over at vi ikke kan ta mennesker uansett kjnn, religion eller bakgrunn inn i vres land med en varm velkomst, i stedet fr de en kald skulder. Jeg skulle nske du som sitter p macbooken din, venter et nytt barn, uten bekymringer om konomi. Du sitter med familien din samlet rundt middagsbordet, med planer om dra p hytten til helgen, reise til en storby i vinterferien, legge deg trygt og godt i din egen seng nr kvelden kommer.... kunne sett opp, med ynene dine, ha et pent sinn og ikke minst en forstelse for at vi alle er mennesker.

Vi lever i en rar verden. En verden der mennesker er utrolig flink til dmme hverandre. Vi mennesker dmmer hverandre for det meste, dessverre. En verden der internett og TV har stor pvirkning p oss mennesker. Jeg m si jeg syntes synd p de neste generasjonene om denne utviklingen ikke bedrer seg. Om man ikke er selvsikker nok som et menneske i dag, gr du p tynn is til slite med ditt eget kroppsbilde. Har du mtt veggen, mistet jobben osv, som gjr at du blir sett p NAV, da lyser stempelet LAT i pannen din. Jeg forstr egentlig ikke hvordan noen kan ha god selvtillit i dag. Om du er for tynn fr du hre det. Har du litt ekstra p kroppen fr du hre det. Er du homofil, biseksuell, lesbisk, fr du hre det. Alt blir man dmt for.

Det sies vi har ytringsfrihet. I loven str det svart p hvitt, men har vi egentlig det? Hvor gr grensen? For hva med det som sies hyt? Det sosiale, kan det btelegges, eller straffes? Du kan sitte hjemme poste dine sterke meninger og tanker om andre mennesker. Du kan sitte hjemme uttale deg om andre sine liv og valg. For nr du er p internett s trenger du ikke vise hvem du er, hvor du bor, hvor gammel du er. For du er ANONYM. Det er mange som velger poste sine egne meninger og tanker i sitt ekte navn, p sin egen profil. De str for sine meninger, selvom de verken er rett eller gal. Men nr du gr under anonym er det ofte fordi du er for feig til skulle sagt dette ansikt til ansikt. Det er ikke noe du ville sagt om du sto fremfor meg. Nr du velger g under anonym, eller opprette en falsk profil eller falskt navn vil det si at innerst inne er du redd for si det du har tenkt skrive. Er det rett skrive det da? Nei, da anbefaler jeg at du tenker deg om to ganger fr du velger legge fingrene p tastaturet og begynne taste i vei. Dessverre er det ikke slik, for n er det bare kaste ut sine meninger i hytt og pine uten en tanke for dem man sitter kommenterer. Det virker nesten som vi er ute etter sre hverandre. Ppeke hverandres feil, enten det gjelder utseende, valg i livet, personlighet osv.. Hvorfor vil vi hverandre s vondt? 

Man skal fle seg tryg i sitt eget land og trygg i sitt eget hjem. I det jeg sitter skriver er det krig og elendigheter i mange land. Vi bodde 5,084 millioner mennesker i Norge i 2013. Det er bra mange mennesker, et tall man ikke kan se for seg. S mange mennesker, og tenk deg til hvor mange ut av disse menneskene har en form for sosiale medier. Mest parten kan jeg tenke meg til, etter hvordan sosiale medier har utviklet seg i lpet av rene. Tenk deg til hvor mange som poster innlegg om sitt liv, hendelser og ikke minst meningene sine ut i det offentlige. Nei det er nok mange. Betyr dette at vi skal dmme hverandre, kommentere usaklige ting p hverandre sine facebooksider? Kommentere vre meninger om andre sine liv som vi knapt kjenner? Eller kommentere mennesker som bor i et annet land? Mennesker som bor i et annet land, som flykter p grunn av krig? Skal vi sitte uttale oss om mennesker vi aldri kommer til mte? Skal vi som sitter i et TRYGT OG GODT LAND uttale oss om RASISTER? rlig talt, vi lever godt og trygt, betyr det at vi kan sitte skrive alt vi tenker og mener? Hvorfor skal enkeltpersoner sitte dele sine sterke problemer om islamsk innvandring i Norge for eksempel, eller generelt om innvandring? Tenk over det!! Hvem er det som er rasister?

Jeg mener vi m tenke over at det er mennesker som flykter fra hjemmene sine, forlater familiene sine, muligens kommer hit alene, og har lite penger. Jeg leser stadig kommentarer som handler om innvandrere og skattepenger. For de stjeler skattepengene vre mener mange. Andre mener at de bruker pengene fra Nav til sportsbiler, tar de bussen er de i veien. Brer de ryggsekk har de mest sannsynlig en bombe liggende nederst i sekken. Jeg kan forst at man er skeptiske og flere er redde n som det har skjedd mye, men da vill jeg minne dere p Breivik. Som jeg skrev i begynnelsen av innlegget...pne ynene!

Jeg kjenner jeg blir veldig provosert nr jeg sitter skriver om slike temaer. Tenk den dagen vi mtte ha forlatt vrt land... Har du som sitter skjuler deg bak pc skjermen tenkt p hvordan velkomst vi hadde ftt? Hadde du likt g i gatene i et annet land bli sett ned p eller flt deg utilpass? Hadde du likt flt at uansett hva du gjorde eller hadde, s hadde det vrt galt? En ting er sikkert jeg nsker ikke at min snn skal vokse opp i en s hatfull verden, jeg skal lre min snn at uansett kjnn, hudfarge.... er alle mennesker like mye verdt. 

 

HAR DU IKKE SEX P PARADISE HOTEL ER DU KJEDELIG

Nr du skte p paradise s lurer jeg p om du misforstod hva programmet gikk ut p. Om en jente ikke nsker kose, pjuske eller ha sex er hun kjedelig. Om hun velger legge seg p sin side av sengen er hun teit. Hva var dine hensikter da du gikk inn dren p hotellet? Tror du noen vil vre med deg nr du oppfrer deg slik? Du skyter deg selv fort i leggen da du bytter ut din partner du str sterkt med kun for f noen som virker lettere p trden. Jeg syntes det er helt sykt hvordan enkelte gutter oppfrer seg. For vinne paradise i dag s m man ligge seg til finalen. Ellers mister noen interessen, og da blir du fort byttet ut. Det virker som at jentene skal vre lojale med sin partner og samtidig lette p trden, mens guttene de kan gjre hva de vil. Jeg ser selv p paradise, men enkelte ganger skulle jeg nsket dette programmet ikke hadde sett dagens lys. 

Jeg kan vre rlig si at jeg liker dramaet i programmet. Jeg ser frem til kveldene det gr p TV. Samtidig som jeg ser p programmet tenker jeg ofte at det er et program som legges opp til at man skal ha pen kropp, silikonpupper, stor rumpe. Det er et program som deler guttene sin "drmmedame"  og jentene sin "drmmemann." Det er et program som pner opp for dmme alle og en hver. Jeg blir bare utrolig sjokket nr det kommer inn personer som tydeligvis ikke har skjnt det er et spill, ikke en pornofilm. 

 

DAGEN I DAG + INNLEGG I AFTENPOSTEN/ADRESSEAVISA

Da var det lrdag og vi befinner oss n p Andenes. Kjrte i gr nr Emilian skulle sove s han sov hele turen hit. Vknet av meg selv klokken 8 i dag, sykt irriterende nr man kan sove litt lengre ogs vkner jeg fr Emilian. Det var ikke snakk om sovne igjen. Har ikke planlagt noe for dagen enda, akkurat n ligger den lille sover s vi fr se hva dagen bringer. Jeg vknet i alle fall opp til noe som gledet meg. Et innlegg i Aftenposten, og et innlegg i Adresseavisa. Link til innleggene finner du nedenfor. 

Innlegg i Adresseavisa finner du HER:

 

 

Innlegget i Aftenposten finner du HER:

 

JEG BLE PKJRT I GR

De siste dagene har det vrt ganske s stille fra meg, det har vrt noen tunge dager uten at jeg skal g noe nrmere inn p det, men n gr det bedre. Du vet nr du er ganske langt nede ogs bare skjer det en ting til som bare topper alt. Ja, i gr skjedde det. Jeg var akkurat kommet meg ut av rundkjringen, og akkurat gasset opp da en bil bestemte seg for krysse veien i det jeg kom kjrende. S det endte med at vi krsjet. Heldigvis gikk det bra med alle, og min bil var det bare litt riper, mens den andre bilen den s verre ut. Jeg er ikke den som fler meg tryggest bak rattet etter ha knapt kjrt p veien siden samboeren fikk lappen, s hy i hatten var jeg ikke da jeg satt meg i bilen, lite viste jeg at to minutter senere skulle jeg vre uheldig bli pkjrt. Slik skjer, s er det bare komme seg ut kjre igjen fr man blir alt for redd for sette seg bak rattet, jeg er bare glad det ikke var snakk om stor fart. 

N sitter vi hos mamma da vi er fri for strm fra 9-14, og i kveld kjrer vi til Andenes for beske samboerens familie. Ingen planer er lagt enda for hva vi skal gjre der, men det kommer etterhvert. Krysser bare fingrene for fint pskevr. 

Hva skal dere i pskeferien?

NR BLE DET GOALS VRE TYKK?

N blir jeg nok provosere noen, men hper dere forstr at det ikke er vondt ment mot noen. Det er bare slik samfunnet er blitt, og jeg forstr virkelig ikke hvordan samfunnet er blitt s p tryne.Om jeg hadde veid 150 kg hadde jeg ftt finere og flere kommentarer enn om jeg veide 60 kg og hadde sixpack. Sosiale medier er blitt en slags verden der vi roser de vi ikke fler oss truet av, og dem vi fler vi trues av rakker vi ned p. Om du er overvektig i sosiale medier er du goals, er du tynn er du hore og oppmerksomhetssyk. Med en gang du lukker pcen eller slr av mobilen snur dette om. Hvorfor?? Verden er forskrudd.

Jeg er medlem i flere facebook grupper og jeg stiller ofte sprsml til hvorfor det er blitt goals vre overvektig p sosiale medier, men oppmerksomhetssyk og ls om du har en veltrent kropp. For i den virkelige verden er det jo motsatt. De fleste fler et press, enten det er sommerkroppen. Etter nyttr kommer overskriftene f bort ribben, I januar florerer det av overskrifter som f sommerkroppen 2018 det er p ingen mte goals vre overvektig i det skjermen gr i svart.

En jente legger ut et lettkledd bilde, og har litt ekstra fett p kroppen. 249 kommentarer!!! Og dobbelt s mye likes. Ord som goals, du slayer, nydelig, vakker, amazing og forbilde kommenteres. Jeg sitter leser i gjennom kommentarene p denne jenta sitt bilde og tenker s utrolig snille folk er, som tar seg tiden til kommentere denne jenta sitt bilde der hun forklarer at hun gruer seg til bikinisesongen, og hvor utrolig tff hun er som legger dette ut. Jeg fr ikke holde s lenge p den tanken fr jeg blar videre ned i facebook gruppen, der en jente legger ut bilde av antrekket sitt som hun er usikker p, hun er tynn og har langt hr. Hun er pen akkurat som hun andre, men her er det 1 kommentar og 3 likes??

Verden er totalt forskrudd, men en ting er sikkert, jenter er utrolig sleipe. Ps! Nr tar jeg ikke alle under en kam. For det er ikke alle som gjr dette, men jeg vet det er en del. For dette har jeg vrt vitne til selv og opplevd.

Jeg er sikker p at halvparten som har kommentert ville ikke hilset p personen om hun hadde hilst p gaten. Jeg er sikker p at om dere satt en vennegjeng hadde sett dette innlegget snakket dere ned om henne. Muligens tar jeg feil, men jeg har opplevd dette s mange ganger at jeg tror det er en sannhet i det jeg sier. For den brutale sannheten kommer her. Du trenger ikke konkurrere mot henne, du fler deg finere og bedre, derfor kommenterer du. Fordi du ikke skal ha drlig samvittighet for tenke de tankene, tenke i det hele tatt i de banene. For sannheten er at du ville ikke sett slik ut. 

Denne jenten som har postet et antrekksbilde har verken ftt mange kommentarer eller likes, hvorfor? Jo, fordi hun hadde finere kropp i flge hvordan skjnnhetsbransjen definerer pen kropp. Dette gjorde at du flte deg truet Du flte hun var pen, noe som gjorde at du ikke la igjen en kommentar. For med en gang vi fler oss truet rakker vi ned p alle og en hver. Det burde ikke vrt slik, men dette er sannheten hos flere.

Ikke misforst meg, jeg er glad for at man heier p hverandre og bruker tiden til kommentere fine ting, men jeg syntes det er trist at mye blir falskt. Det er synd at man skal heie p noen og trykke ned dem man fler seg truet av. Det er synd at vi jenter ikke kan heie p alle, hjelpe hverandre oppover, men i stedet rakker vi ned p hverandre til den store gullmedaljen. Jeg forstr ikke helt hvorfor det er blitt slik. Jeg forstr heller ikke hvorfor det fronte usunne vaner eller virkeligheten som noen kaller det er blitt sunt. Er du et godt forbilde da? Fronte usunne vaner og en holding som tilsier drit i kroppen Man skulle funnet en balanse som verken frer til slanking, eller diabetes. For det er ikke slik at kun jenter p 50 kg skaper press, eller gutter p 60kg. Det er flere som prver st opp for kroppspress og velger danse rundt naken i dusjen p Instagram for f frem virkeligheten, men egentlig skaper du p lik linje som andre kroppspress. Alt blir s dobbeltmoralsk.

Det er p tide vi starter heie p alle uansett form eller farge. Det er p tide at vi kan akseptere alle andre, og stoppe med rakke ned p andre for fle seg bedre meg seg selv. Det er p tide vi jenter skjerper oss og roser hverandre, sttter hverandre og ikke minst hjelper hverandre.

 

Ovenfor ser dere noen av kommentarene til jenta i bikini som skrev et innlegg om at hun ikke gledet seg til bikinisesongen. Jenta som la ut bilde av antrekket sitt hun var usikker p var det 1 kommentar,  et smilefjes. Alle jenter er like mye verdt, og det er p tide vi viser det.

KLIKKHORE SA DU? JA JEG ER VEL DET

Etter jeg leste et innlegg p Pappaglede sin blogg. Du finner bloggen her, og innlegget jeg referer til her. S begynte jeg tenke litt p ordet klikkhore. Hva vil det egentlig si? Er jeg det? I flge dagbladets artikkel er definisjonen av en klikkhore, substantiv (norr. klikkhra): En som vinkler en nettsak s bra at folk faktisk gidder lese den. S er jeg en klikkhore? Ja du kan vel kalle meg det. Jeg skriver innlegg som jeg bryr meg om og fler er fengende for andre lese. Jeg skriver innlegg om temaer som jeg nsker skulle bli belyst mer, og folk leser det. S ja jeg er en klikkhore i flge definisjonen. 

Jeg har hrt ordet klikkhore fr, men jeg trodde det var et annet ord for clickbait. Clickbait er nr du skriver overdrevne overskrifter, som ikke alltid har noe med det innlegget handler om, men overskriften lurer deg til trykke deg inn p innlegget. Det blir muligens det samme, men jeg fler ikke jeg villeder dere lesere til klikke dere inn, for s lese noe som ikke overskriften handlet om. Pappaglede skriver det s kort og fint.

"For jeg er en klikkhore men, vet du hva? Det er jeg faktisk veldig stolt av. For som blogger er det mange ting som driver deg, en av disse tingene er nettopp klikk og derfor lager man saker der nettopp du som leser klikker deg inn for lese. Helt naturlig det men, det er ogs snn at mine overskrifter er rettet til temaet jeg skriver om i denne teksten, s jeg fler ikke jeg lurer noen med disse overskriftene mine."

Akkurat slik fler jeg det ogs. Jeg skulle ikke p noen mte lurt noen av dere, men jeg vinkler overskriftene mine slik at de skal vre interessant. Det sier seg selv at en fengende overskrift fr flere klikk, enn en overskrift som dette "I dag har jeg vrt p skolen." Man skal tross alt skille seg ut blant tusener av blogger. Tusener av mennesker som jobber inderlig hardt om vises. Da hjelper det ikke ha "kjedelige" overskrifter. Som blogger m man fenge leserne sin oppmerksomhet. Jeg fler jeg gjr det, men jeg lurer ingen. Det er synd at bloggere ikke blir tatt s serise, og at ikke mange ser p det som en jobb. Blogging er en jobb, og det er utrolig krevende. Jeg forstr at de utenfor mener det ser ut som man skriver i full fart og slenger ut noen innlegg, vipps s tjener man penger, men slik er det ikke. Det m jobbes hardt. Og det er ingen andre som forstr hvor vanskelig der er, om du ikke har prvd det selv. Det blir litt det samme som at jeg skal si at din jobb ikke er tff eller vanskelig. Hva vet vel jeg? Og hva vet vel du?

Det er flere nettsider, nettaviser, bedrifter som bruker clicbait, men det reager vi ikke p? De prver p lik linje som oss f lesere eller i denne sammenhengen klikk. For nr du bretter ut livet ditt, meningene dine og flelsene dine s er det noen ganger godt se at flere klikker seg inn. At flere fler det samme, og kan kjenne seg igjen i det man skriver om. At flere klikker seg inn for at overskriften var fengene og interessant, men innlegget svarte til overskriften og var enda mer interessant. 

Jeg anbefaler dere ogs sjekke ut Pappaglede sin blogg. Han skriver utrolig bra, og jeg fler vi er ganske lik i denne bloggverdenen, s han er verdt sjekke ut. Du finner bloggen HER.

BRUKT MITT NAVN UFRVILLIG P NAKENBILDER/DATINGSIDER

Er det noen som kan hjelpe meg? Navnet mitt er tilkoblet utallige linker til datingsider, og sider generelt med nakenbilder (ikke av meg), mennesker som sker etter sex osv. Det finnes mange linker tilkoblet mitt navn, men alle linkene frer til to spesielle sider hele tiden. Jeg har verken sett sidene fr, og ikke gjort dette selv. Prvd komme meg inn for se profilen, men kommer bare tusenvis av sprsml opp. Fr ikke se selve profilen. Lest litt rundt p internett, men finner ikke noe lsning p dette uten g til politiet, som mest sannsynlig henlegger saken om det ikke er for grovt. S er det noen snille skjeler der ute som har opplevd det samme, eller m jeg bare la det g? 

Synd at noen tar seg tillatelse til bruke andre sitt navn og evt. bilder, hva vet jeg vel siden jeg ikke kommer meg inn? Er ikke spesielt morsomt ha navnet sitt koblet til slike steder, s hper det er noen der ute som vet et svar p dette og kan hjelpe meg. 

Nedenfor ser du et bilde av et par linker, men det er mange fler.

HELG HELG HELG

Da var det tid for Lrdag igjen. Dagen startet klokken halv 8, og Emilian er akkurat lagt seg for sove igjen for sin frste lur. S da utnytter jeg tiden til skrive. En fin start p en fin dag, om jeg skulle klage p noe hadde det blitt vret. Ser kaldt og grtt ut. Krysser fingrene mine for at snen snart forsvinner, og at vren nrmer seg. Skal bli s godt, ser virkelig frem til vren og sommeren. Planene for dagen er jeg ikke sikker p. Hadde tenkt g en tur, men i dette vret holder jeg meg heller innendrs. S vi fr se hva dagen bringer, muligens en tur til Leknes. 

 Hva skal dere denne helgen?

TIL MARTINE HALVORSEN

Jeg kan begynne med si at dette ikke er et personangrep. Det er s lett misforst. Jeg kan med hnden p hjerte si at jeg leser ofte din blogg, og jeg digger flere av innleggene dine, men det innlegget ditt til Isabel, det er jeg ikke helt enig i.Innlegget finner du HER. Og det m jeg f lov til, p lik linje som du skal f lov til ha din mening. Jeg lurer bare rett og slett p om du ogs ser hvor vanskelig det er? Uansett hva man velger gjre, uansett hva man sier fr man kritikk. Ja du fr kritikk du ogs, men du er i hvert fall naturlig, s du kjenner ikke akkurat p det presset, jeg er og naturlig og kjenner ikke p det presset, men jeg ser to sider av en sak. 

Det er utrolig vanskelig gjre noe rett i dette samfunnet. Er du tynn kan du ikke legge ut bilde i bikini, uten f kommentarer som at du higer etter oppmerksomhet, hore og utallige kommentarer om at du ikke er pen nok, for liten rompe... you name it. Jeg blar igjennom Instagram kontoen din, det er bikinibilder, videoer der du danser i underty, DET ER GREIT!! og det er akkurat dette som provoserer meg mest. For DU har lov, akkurat som andre som ikke er syltynne, dere hylles for det dere gjr. Dere fr kommentarer som nydelig, vakker, pen Kommentarer som digger deg, fine, kloke .. Jeg prver ikke si at du ikke er pen, for det er du. Det virker som du er utrolig sterk, og det beundrer jeg. Jeg bare forstr ikke helt hvorfor det skal vre akseptert legge ut bilder som inneholder nakenhet om du har litt ekstra p kroppen, men ikke greit om man er syltynn. Forstr du? 

Jeg hper en dag at flere kan se ting fra den andre siden ogs, jeg ser ting fra to sider. Det kan ikke vre lett legge seg under kniven for s f sprsml, kritikk osv for det man har gjort. Det er ikke sikkert jeg har rett i alt jeg sier, men jeg fler at jeg kan forst begge parter, om vi kan si det slik. Det er synd at man skal ha s drlig selvbilde at man gr til det skrittet legger seg under kniven, men selvtilitten og selvbilde til verken Isabel eller Sophie Elise blir bedre av at vi sitter hakker ned p dem hele tiden, eller poengterer at det det valget de har tatt, er "galt."

Jeg forstr at man ikke skal dele absolutt alt, men jeg forstr ogs hvorfor bloggere deler. Leserne maser og maser om operasjonene. De velger vre pen og rlig. Du forstr like godt som meg at vi alle hadde sett feks Isabel hadde operert seg og om hun hadde holdt det skjult, da hadde det blitt feil ogs, forstr ikke du at man aldri blir gode nok i denne verden? Uansett hvilke valg man tar blir det galt. Om man holder det skjult er man ikke rlig, og om man er rlig s er man for rlig. 

Jeg kjenner p presset. Presset om  ska se bra nok ut, store pupper, stor rumpe, men en ting skal vre sikkert Isabel er ikke den som pvirker meg, eller Sophie Elise. For i bunn og grunn har de nok flt p akkurat det samme som meg, nemlig vre usikker p seg selv og kroppen sin. Jeg forstr at man ikke skal legge ut hver enn minste ting, og jeg syntes selvsagt det ogs er undvendig presse rompa i kameraet, men jeg fler personene blir glemt. Det de gjr bra, de er rlige og forteller den brutale sannheten om det slite psykisk, baksiden av operasjonene. For innerst inne vet vi at operasjonene ikke gjr oss lykkelig, man m jobbe med seg selv og sine flelser. 

En vakker dag nr jeg har r, kommer jeg til ta silikon. Dette har jeg sagt i flere r, men hva skjer da? Blir alt det jeg ha skrevet uviktig? Alle de innleggene som jeg har skrevet fra mitt hjerte. De innleggene som andre kjenner seg igjen i, og forhpentligvis har vrt til hjelp. Vil ikke min stemme ha noe si lengre? Kun fordi jeg har valgt lagt meg under kniven for noe som har plaget meg i flere r, og spesielt etter ha ammet et barn. Selvsagt trenger jeg ikke dele det, men vil det si at jeg ikke er rlig? Jeg har p ingen mte god selvtillit, jeg er usikker p meg selv, men jeg klandrer ikke bloggere. Jeg sier ikke det er deres feil, for skjnnhetspresset finner du overalt. Om s du gr p butikken for kjpe egg. 

Det virker muligens som at jeg ikke forstr at bloggerne ikke er forbilder for mange unge jenter, men det gjr jeg. Jeg syntes bare et stort ansvar blir lagt p bloggere, mens det er tusen andre ting som sklir i mellom fingrene. Jeg hper en dag at jeg kan f svar p hvorfor det er slik at det er greit at du legger ut lettkledde bilder for vise "virkeligheten" nr du kan skape press for de som sliter legge p seg f.eks? De som nsker former, men ikke fr det til. Hvorfor skal det vre greit for deg danse i underty p instagram, men om Kristine Ulleb hadde gjort det samme hadde det vrt kroppspress p hyt niv? 

Jeg vil avslutte med si at jeg forstr deg ogs, og jeg syntes du virker som en utrolig herlig person. Jeg stiller bare sprsml til hvorfor det er mer greit og aksepter i samfunnet det du gjr? For det blir kroppspress det ogs om du ikke ser det. Det er greit du er naturlig og rlig, det er jeg ogs. Jeg er naturlig, men det betyr ikke jeg kler av meg og danser p video i underty for poengtere at jeg er naturlig og man ikke trenger fikse p seg.

Hilsen en provosert og forvirret jente. 

 

 

DU HAR IKKE FDT NATURLIG OM DU HADDE EPIDURAL

Du har ikke fdt ordentlig om du har tatt valget om epidural. Hva er dette for noe? Jeg kjenner jeg blir provosert. Epidural eller uten epidural. Barnet er kommet ut, da har du fdt. Forstr virkelig ikke de som har denne meningen. Det er klart at alle skal f ha sine meninger, Vi bor i Norge, og har ytringsfrihet. Noen ting kan man holde for seg selv om man virkelig str for dette argumentet. Det er blitt slik at man skryter av det ikke ha epidural under en fdsel? N ser jeg bort i fra de fdslene som gr s fort at det ikke er tid. Jeg tror det er en skremmende mangel p kunnskap hos enkelte. For noen er s langt p brtur at de mener barnet kommer dopet ut. 

Jeg fler det er blitt en slik makt si at man ikke hadde epidural. Akkurat som om man er sterkere, og tler mer smerter. Hvorfor skal man lide seg igjennom mye smerte undvendig nr man ikke m? Det er nesten som at man ikke fder naturlig om man velger smertelindring. Om du skal fde skal du ha s mye smerter som mulig? Er fdselen godkjent som en fdsel da? Jeg hadde vondt. Jeg hadde s vondt at jeg sa ifra at jeg ikke klarte mer flere ganger, men jeg klarte jo. utrolig hva vi klarer, men vondt var det. Jeg hadde epidural, men de skrudde den ned etterhvert da riene ikke var sterke nok. Hjalp epiduralen? Det var himmelsk ikke ha s vondt da riene toppet seg. Hvorfor lide mer enn man m? Jeg var livredd denne epiduralen, for jeg er generelt livredd spryter, men nr man str i en fdsel og har vondt, og det er en lsning, ser jeg ingen skam i nske ha mindre smerte.

Jeg vil ikke ha epidural fordi jeg vil ha en naturlig fdsel. Synes ogs det er litt stas klare fdselen uten noen form for smertelindring.

Denne setningen fant jeg p et forum om epidural. Har ikke jeg fdt naturlig da? Da lurer jeg p hva du vil kalle min fdsel. Unaturlig? Det skal konkurreres i alt, og jeg fatter ikke hvorfor. Livet er ikke en konkurranse. En fdsel er ikke en konkurranse. Det skal vre ditt livs strste yeblikk. ikke et yeblikk du skal skryte av til mennesker, der du valgte ikke bruke noen form for smertelindring. Alle fdsler er ulike. Noen varer flere dager, og noen timer. Til og med det skal det konkurreres i. Fdsel er noe man skal vre stolt av uansett smertelindring eller hvor lang tid den tok. 

Processed with VSCO with hb1 preset

 

HVA ER EN FIN RUMPE FOR DERE CUBUS?

Ja du leste riktig. N kan du f strre rompe p null komma niks. Hva er en fin rumpe for dere i Cubus? Er min bra nok, eller vil dere anbefale meg en truse med innlegg. Ingen operasjoner eller inngrep. N har Cubus kommet med truser med innlegg. Hvor flott er ikke det? Om du ikke fr den rompen du nsker i den stramme kjolen. Kjp deg en truse med innlegg!! Nrk debatten handlet om at influencere, bloggere skapte kroppspress. Der det sls s hardt ned at det ikke nskes at bloggere tar bilde av middagstallerkenen. Det argumenteres for og i mot, og det slenges kommentarer som oppfattes som mobbing om bloggere som ikke en gang er til stedet under debatten.

Presset er stort, det vet vi alle, men det fles som at det meste av ansvaret blir lagt p bloggere. Mens vi i ettertid ser den enorme responsen etter debatten, der flere ble sjokkert over valg av ordbruk hos enkelte. Hvor stort ansvar som skal legges p 18, 20 ringer, mens de som oppsker skal promotere disse produktene og lignende er ikke s nye. Her sitter det diskuteres, mens Cubus har laget truser med innlegg. Hvor er det viktig sette fokuset? P bloggere som selv lever i et samfunn der de blir pvirket, eller store bransjer som tjener millioner p usikre jenter? Bloggere som har valgt operere seg er selv usikre, de fr hele tiden ppekt hva som kan forbedres, og det blir aldri godt nok uansett hva de gjr. De er selv ungdommer som prver overleve i dette samfunnet, det er bare enda vanskeligere nr man hver dag fr ppekt sine feil og mangler. 

Jeg syntes vi heller skal fokusere p at Cubus som er en stor bedrift men utallige butikker har valgt g til det steget med selge truser med innlegg. I butikken gr det alt fra 5 ringer med foreldrene til eldre damer. Det er en mye strre mlgruppe Cubus har enn hva du finner p en blogg. 

Presseansvarlig i Cubus, Julie Bragli Eckhardt, sier til Side2 at de har tatt inn produktet i deres sortiment etter flere nsker og henvendelser fra kunder.

-  Fokuset p en rundere og strre bakdel har eksistert en stund, og flere nsker fylle litt mer ut under kjoler og bukser. Vi ser at ettersprselen ker opp mot de typiske festsesongene, sier Julie.

Her er svaret p hvorfor Cubus har valgt ta inn disse trusene i sin butikk. Flere nsker fylle litt mer ut, men hva skjer nr du ikke bruker denne trusen? Den ene dagen har du en stor bakdel, den andre dagen er den ikke slik. Hva skjer nr du tar denne trusen av deg. Skal du resten av livet ditt prve skjule denne trusen, for det tror jeg blir en utfordring. 

Hva skjer nr du fr med deg noen hjem fra byen eller hva det mtte vre? Hva gjr du da? Det er rett og slett for dumt at det skal lages truser med innlegg. Lenge har det vrt bh med innlegg, n er det truser. Hva er det neste? T skjorter med innebygd six pack? Good luck med kle den av.

 

F BARN + ANGST/DEPRESJON

F barn, f angst med p kjpet. Helt siden jeg fikk barn fler jeg en redsel for ting som jeg ikke har tenkt over fr. Jeg regner med det har noe med at man er redd for det skal skje noe med den lille eller redd for at barnet skal vokse opp uten deg til stede. Tuneller, det kjre alene, kjre nrt en havkant, andre biler, miste barnet, flyturer, Det meste blir mer skummelt av en eller annen grunn. Heldigvis blir noen av disse tankene litt bedre. For da han var mindre fikk jeg helt syke tanker i hodet. Tanker som at jeg kom til miste han i bakken, og da ville hodet knuses, eller nakken ville knekke. Er veldig glad at disse tankene ikke vedvarte. Det er ikke alle tankene som fortsatte, men jeg tenker ofte ulike senario der jeg blir "drept." Enten at noen skyter, bilulykke eller der kniv er involvert. 

Det er utrolig mange som sliter psykisk etter en fdsel med vonde tanker eller fdselsdepresjon. Mange som ikke trr snakke pent om at de sliter, pga. en redsel for bli tatt i fra barnet. I frykt for at andre skal tro at en er gal. Det er mange flelser i sving etter en fdsel. I min situasjon flte jeg med en gang kjrlighet til barnet og en morsflelse, men det er ikke alle som opplever dette. Noen kommer morsflelsen etterhvert. Vi alle opplever ting forskjellig og fler forskjellig, men kjempe glad jeg slapp unna noe fdselsdepresjon osv. 

Jeg fler at mange holder disse tankene inni seg, i en redsel for tro at man er alene om dem, men sannheten er at veldig mange har slike tanker. Spesielt det vre redd for d. Det kjre p butikken for kjpe melk og brd blir en utfordring. Jeg har det ikke slik, at enhver ting jeg skal gjre blir en utfordring, men det kjre bil alene syntes jeg er ekkelt. Jeg er ogs blitt mer mrkredd, det er flere ting som p en mte er blitt mer skummelt. Det er ikke uvanlig bli rammet av angst etter fdsel. Det er ikke bare ddsangst man kan f, det er flere typer. Det er flere som fr angst etter fdsel enn fdselsdepresjon. Jeg hper at flere pner seg opp prater om det. Det er et viktig tema, som jeg syntes er viktig belyse.

NORSKE UNGDOMMER ER LATE

Dette er et utrolig viktig tema. Et tema som ikke burde vre et tema i det hele tatt, men slik er det blitt, dessverre. Det blir frre og frre jobber til ungdommen. Jobbmarkedet er ikke lengre interessert i ansette ungdommer. Noe jeg p ett vis skjnner, men samtidig blir det galt ta alle under en kam. Som i mange andre tilfeller blir ungdommen tatt under ett. Om noen gjr noe som ikke er greit, s delegges det for alle andre. Det kan vi bare tenke tilbake til barne og ungdomskolen. De truslene som "om ikke dere to slutter forstyrre, m hele klassen sitte inne i klasserommet jobbe." I jobbmarkedet i dag blir ungdommen fremstilt som late, uansvarlige og userise. Dette frer til at det er vanskelig for ungdommer komme seg ut i arbeidslivet. Flere gr glipp av en mulighet til tjene seg noen kroner, og i stedet vre avhengig av foreldrenes konomi. 

Det er mange ungdommer som str p, er flinke til jobbe, er ansvarlige og plitelig. Det er synd at vi har ftt et stempel som lat, for det er ikke tilfellet for alle. Jeg forstr butikkeiere som ikke nsker ansette en som melder seg syk for kun forkjlelse. En som melder seg syk p grunn av en krangel med kjresten, eller de som nsker fri hver helg for feste. Jeg forstr at noen mener vi ikke vet hva det vil si vre syk, eller hva det vil si ha en jobb. Det er mange ungdommer der i mot som forstr, men ikke fr en mulighet. Fr ikke en sjanse til vise hva de er god for. Fr ikke en mulighet til jobbe med det de nsker, og kunne tenkt seg studere. Det er blitt vanskeligere skaffe seg en sommerjobb, deltidsjobb, kravet om vre 18 r blir det bare mer og mer av. Vi hrer ofte ungdommer f jobb, men via bekjente. For det er slik det er blitt. Du m ha flere bekjente for kunne f en jobb. For de som ikke har bekjente blir det finne en jobb en tff utfordring.

Jeg fler at noen ungdommer har ftt det for seg at sommerferien den skal vre fri. Er det rart? Familie bestiller sommerferie et r frem i tid. Usa, Frankrike, Mexico, Dubai, Bali.... you name it!! Ja, flere norske ungdommer er late. For flere blir lrt opp til at utenlandsferie er et must. Sommerferie, vinterferie, pskeferie, det reises i de fleste feriene. Det er ikke lenger "morsomt" dra p campingtur, kjre noen timer unna for vre noen dager, eller rett og slett vre hjemme slappe av. Jeg vokste ikke opp med reise hver ferie, eller reise i det hele tatt ut av landet. Det er flere som ikke har vrt p en eneste ferietur, og jeg fler vi som ikke har ftt et bilde av at "penger vokser p trr" vi jobber hardere. Gjerne si jeg tar feil, men det er slik jeg fler det. 

Det er et evig press med ferie, spesielt p skolen. Nr du kommer tilbake fra en ferie er det ofte slik at man skal fortelle hva man har gjort i ferien. Det husket jeg veldig godt. N er det p ett vis blitt "ekkelt og flaut" om man ikke har noe fortelle til skolen. Jeg syntes rett og slett det er latterlig hvordan ting er blitt. Flere ungdommer og barn lrer ikke lengre eller fr den viktige utviklingen med det jobbe for pengene. Det ha ansvar, tjene egne penger og interagere med andre voksne mennesker. Det er flere barn og unge som ikke forstr hva det vil si jobbe, det er tungt nok ta ut av oppvaskemaskin noen ganger i uka, eller rydde rommet til helgen. 

Norske ungdommer er late, ja, men selvsagt ikke alle. Det er synd at det skal vre en s stor utfordring finne enn sommerjobb eller deltidsjobb uten kjenne noen bekjente som kan hjelpe. Om denne utviklingen fortsetter, noe jeg tror den gjr. Vil frre og frre barn og unge lre seg viktigheten med tjene egne penger, fle p ha et ansvar og forst bruken av penger. Jeg hper jeg tar feil, men jeg tror nok denne utviklingen blir fortsette, og muligens bli enda verre. 

MELDE MEG P PARADISE HOTEL FOR BLOGGKONTRAKT

I mange r n har jeg hatt en drm om kunne leve av det skrive, hjelpe andre og formidle. En drm om kunne vkne hver morgen vite at jeg kunne skrive dagen lang om s. Det ha en jobb som ikke fles som jobb. Jeg har et stort nske om ikke leve et normalt A4 liv, men vi fr se hva tiden viser. Jeg forstr de som melder seg p paradise hotel for f bloggkontrakt, men som de fleste skjnner s blir jeg aldri melde meg p. Dere vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt "er det ikke noe mer jeg kan gjre?" Noe mer jeg kan gjre for vises blant de hundre tusener av bloggene. Tenk alle som jobber etter samme ml og samme drmmer. Bare noen f klarer det ut av tusenvis. Jeg er imponert over de som klarer jobbe seg helt opp p topplisten uten ha deltatt i tv program eller lignende. Samtidig er jeg imponert over de som har deltatt i tv-program, for det skal noe til for klare holde seg oppe p denne topplisten. Det skal skrive interessant nok til at lesere velger klikke seg inn. 

Jeg kan forst mange sin frustrasjon nr enkelte melder seg p tv program, og vips har de bloggen p topplisten. De som har jobbet seg fra bunnen, og sitter i timesvis hver dag for finne ut hva de skal skrive om som kan fenge leserne. Samtidig tror jeg at nr man frst er kommet p topplisten, og har vrt p TV, s skal det jobbes inderlig hardt med holde seg p sin plass. Ikke alle klarer det, og raser fort ned igjen og blir glemt. 

Mitt ml og min drm er kunne hjelpe andre. Det kunne hre at noen kjenner seg igjen i det jeg skriver. Det ha ftt mail fra noen som sitter i akkurat samme situasjon og nsker prate. Det betyr s utrolig mye, og det er det som gir meg motivasjon til fortsette skrive! Jeg hper vi kan heie p hverandre, i stedet for komme med usaklige og frekke kommentarer. Vi er alle mennesker som jobber mot et ml, og liker dele. S hvorfor ikke heie p hverandre, og vre glad for de som oppnr noe? 

 

NRK DEBATTEN ER SOM ET INSEKT I ET GLASS

Jeg kjenner jeg blir provosert. All fokuset blir satt p bloggerne, noe som bare er en brkdel av hvor stort dette egentlig er. Jeg blir forbannet for mten dette blir gjort p, og at dere prver f andre til pne ynene, men det virker ikke som dere klarer se ting fra et annet perspektiv. S kjre Kristin Gjeldsvik og Ulrikke Falck. Dere blir hyllet opp i himmelen, for dere er naturlig, ekte og str for deres sak. En sak som er strre enn strst. Dere blir hyllet av mange for at dere gjr noe viktig og tar opp kampen mot det fremme plastisk kirurgi, fillers, botox... you name it. Etter ha sett nrk debatten i gr ble jeg provosert, for si det mildt. 

Frst skal det sies at jeg syntes det dere gjr er viktig, jeg syntes det er flott. Jeg sitter ikke her prver forsvare det fremme plastisk kirurgi, for jeg mener heller ikke man skal fremme det. Jeg syntes bare rett og slett det hele blir feil. Kan jeg sprre dere... om Kristine Ulleb hadde posert likt som Ulrikke p bildet, det bildet med Jennifer Lopez. Hva hadde dere sagt da? Kroppspress!! For med en gang man er naturlig tynn,  osv.. s har man ikke den retten som Ulrikke eller andre til legge ut et slikt bilde. N sier jeg ikke at Ulrikke er tykk bare s det er sagt. Det blir feil at Kristine legger ut lettkledde bilder siden hun er naturlig tynn og er fornyd med sin egen kropp, men med en gang man har litt ekstra fett p magen blir man hyllet. Ser dere ikke det?

Jeg er enig i mye av det Falck og Gjeldsvik str for, men samtidig uenig i mye. Jeg er enig i at det nye normale er dra en onsdag fylle p leppene sine, snakke om silikon og botox blant vennegjengen. Jeg sliter selv med drlig selvbilde, men jeg vill aldri legge all skylden p bloggerne. For det er ikke de som pvirker mest. Uansett hvor enn du gr, med en gang du trkker utenfor drstokken mter du retusjert reklame overalt. Det er ikke lenger mulig g p butikken kjpe egg uten at du p en eller annen mte blir pvirket. Jeg syntes det blir helt feil klandre bloggere i 18 rs alderen. De er selv ungdommer som sliter og blir pvirket av samfunnet. Jeg forstr at bloggere m bli flinkere til ta ansvar, og tenke to ganger over det man poster, men g s hardt ned p det som ikke kan legge ut bilde av middagstallerkenen. Kan vi noe for hvordan restauranter velger fordele maten p tallerkenene? 

- Kropp er kropp, svarte Ulleb kjapt.

- Kropp er ikke kropp. Kropp er en mte skape identitet og oppn suksess, parerte Falch.

Vi lever i et helt annet samfunn enn det de tidligere generasjoner er vant til, og vokst opp i. S Falck og Gjeldsvik er gull verdt i de eldre sine yne. Det som ikke blir belyst er hvor vanskelig det faktisk er gjre det rette. For i dagens samfunn s er du heldig om du fr hre du gjr noe riktig. Om du er fornyd med din egen kropp er det feil. For da fr du ikke legge ut bilde uten virke selvgod, hy p seg selv og kommentarer som hore og stygg raser fort inn. Om du har mer fett p kroppen og legger ut et bikinibilde.... kommentarer som perfekt, modig og goals finner du flere av. HVORFOR? Falck svarer at kropp er ikke kropp. Kropp er en mte skape identitet og oppn suksess. S for Falck er det greit legg ut videoer der hun danser rundt i trusen, synger naken i dusjen og videoer der puppene er i fokuset p videoene. Om Kristine hadde lagt ut det samme, hadde det blitt sett p som ikke ta ansvar, skape kroppspress og vre et drlig forbilde. 

For si det slikt s er det utrolig tft vre god nok. Det er kjempe vanskelig skal fle seg akseptert. Alt er vanskelig. For uansett hva du gjr blir det feil i enn eller annen sine yne. Bloggere er de som skal ta ansvar for at 8 ringer blir presset ut av vennegjengen for at de ikke nsker operere seg, men Barbie, Elza i Frost, prinsesser generelt. De som virkelig lager perfekte maler av hvordan man skal se ut. Hva med de? De som sponser bloggere har et ansvar, foreldre? jeg kan fortsette, men det blir en lang liste. 

Har du noen gang fanget et insekt i et glass, deretter tar du et ark under for at du skal slippe det fri? Eller dreper du det med en gang? Jeg fler jeg kan sammenligne ungdommen med dette insektet i glasset. De fler seg innesperret, tankene flyver hyt og blir stresset med en gang de blir "fanget." I denne sammenhengen fanget av regler. Arket vil jeg sammenligne med lsninger. For det er mulig sette regler, men man m bli enige og ikke sl hardt ned. Glasset kan sammenlignes med presset, ansvaret og kravene som stilles til bloggerne. Bloggerne fler seg omringet av regler som skal flges, dette gr utover motivasjonen og driven til fortsette jobbe. For uansett hva de gjr blir det aldri godt nok. Jeg prver ikke forsvare det fremme plastisk kirurgi, men jeg mener at det er et enormt press fra alle kanter, og bloggere selv er ungdommer som prver og feiler. La oss vre det forvirrede insektet, men gi oss en sjanse til prve og la oss feile. Jeg fler ikke det blir helt rett la ansvaret tynge p ungdommen, for det er flere der ute dette ansvaret skulle blitt fordelt p. Vil du lette litt p arket inng noen retningslinjer og regler alle kan flge og vre enige om? For slik det er n s str vi bare stanger hode mot hverandre.

 Processed with VSCO with a5 preset

NR BARNET ER DET ENESTE SOM HOLDER OSS SAMMEN

Det skal ikke vre lett. Dette med forhold og kjrlighet. En berg og dalbane som er uforutsigbar. S kommer barn inn i bildet. Det eneste som holder en sammen er barnet. Man glemmer av sine egne flelser, for fokuset er kun p det dere har skapt sammen, men glemmer fokusere og jobbe med sine flelser opp i alt dette. Sette sin egen lykke til side for ungene sin skyld. Sannheten er at ungene vil f det mye bedre, om foreldrene er lykkelige. Barn kan oppfatte den minste ting, og jeg tror ikke vi egentlig vet hvor mye et lite barn kan forst og legge merke til. 

Forhold er ikke bestandig lett,  det er sunt ha noen diskusjoner, men selvsagt gr det en grense p hva som er sunt og ikke sunt. Jeg skal vre den frste med hnden p hjertet si at til tider er forhold noe dritt!! De periodene man irriterer seg over den minste ting, diskuterer om alt, og trkker forsiktig rundt hverandre for ikke lage et helvete. Jeg vet ikke hvorfor man har slike perioder, og jeg skulle gjerne vrt for uten. Det er nok noe man m jobbe med. Det er ikke ofte dette skjer, men det skjer. Jeg vet mye jeg kan bli flinkere p, og mye jeg kan jobbe mer med. Kommunikasjon er en av tingene. For jeg som mange andre jenter forventer at kjresten/samboeren kan tenke seg til hva jeg vil og mener. Sannheten er at det gjr han ikke, og det forstr jeg godt. For opp i hodet mitt mange ganger vet jeg ikke selv hva det er jeg vil eller tenker. 

At barnet er det eneste som holder oss sammen er ikke tilfelle hos oss, men det er det hos mange. Mange som har det slik og lever med det i flere r. Setter lykken sin til side, og sannheten er at det er ikke sunt. Samtidig er hver situasjon ulik. Det er ulike grunner til at man velger g i fra hverandre. Det er vanskelig skal tenke p hva som er best for barnet, i tillegg til hva som er best for en selv. Det er ikke en plikt at foreldre skal holde sammen, men jeg mener det er en plikt tenke p barnet, og ikke bare en selv. Om man har barn sammen, fler jeg det er viktig prve alle mulige lsninger p fikse "problemene." Det si i ettertid "vi prvde alt.". Det vite at alt er prvd, og ikke sitte igjen med sprsml som "kanskje vi kunne gjort mer?"

 

HVORFOR SKAL VI TA ANSVAR FOR AT BUKSESMEKKEN DIN ER LUKKET?

Da er dagen kommet igjen. Kvinnedagen str for tur. Der media deler innlegg p innlegg om hvorfor vi feirer kvinnedagen. Der tilbud p blomster settes rett fremfor kassen p butikken. Tilbud p roser og gratulasjoner, er det det som er viktig? Jeg vknet med bla igjennom facebook, det frste jeg ser er "Det er internasjonal kvinnedag! Alle vi hos Facebook hper at du blir med og hyller foregangskvinnene, mentorene og lederne som inspirerer deg" Er det ikke heller viktig sette lys p de som ikke har en mulighet til g p butikken kjpe roser til halv pris, men i stede sitter i fengsel for vrt s uheldig hatt en spontanabort. 

Hvor skal jeg begynne? La oss starte med at vi kvinner fr skylden for voldtekt? Hvorfor er det vrt ansvar kle oss p en slik mte at menn ikke blir fristet. Hvorfor er det vi som skal ta ansvar for at ikke du klarer holde buksesmekken lukket? Du spr hvorfor trenger vi kvinnedagen? Hvorfor trenger vi den? JO, fordi det blir fortsatt giftet bort jenter mot sin vilje. Kvinner kan ikke ta abort i 25% av verdens land. Viste du at 47 000 kvinner dr som flge av usikre aborter? I Norge blir 8000-16000 kvinner utsatt for voldtekt/voldtektsforsk HVERT R. Vi trenger kvinnedagen for i kommentarfeltene florerer det av setninger som "ta livet ditt kvinnemennesket," og enda verre setninger og ord slenges ut. Fingrene spinner vilt over tastaturet med nedlatende kommentarer. S at du spr hvorfor vi trenger den anbefaler jeg deg fortsette lese!

Nr mennesker i rampelyset fr hatfulle og nedverdige kommentarer slengt etter seg fr uttale seg om viktige temaer. Det er ikke lengre mulig si sine egne meninger i media uten at man fr en hel hr av kommentarer som gr p utseende. Da kan jeg bare henvise til et innlegg jeg skrev tidligere. "Et monster bak skjermen" Et innlegg du kan lese HER. 

Jeg sitter leser igjennom forum om kvinnedagen og blir sjokkert. Kommentarer som "Hva er det med norske kvinner som gjr at du fler de fortjener en spesiell hyllest, da?" Jeg fler ikke dagen skal handle om hylle kvinner, men sette lyset p at vi m fortsette jobbe mot det som er viktig. Jobbe mot et ml. I Norge tar vi likestilling litt for gitt, men i andre land er det ikke snakk om likestilling. Det er ikke snakk om at kvinner skal ha retten til si sin mening eller gjre det de nsker. Egentlig er det helt undvendig at vi skal ha en dag kalt kvinnedagen. For det skulle ikke vrt slik at vi hadde en grunn for en slik dag, men slik er det ikke. Skulle trodd vi var kommet lengre, men dessverre. Spesielt med tanke p de siste mnedene og Metoo kampanjen. 

Vi trenger kvinnedagen for to av tre ungdommer med psykiske lidelser i 12 rs alderen og oppover er jenter. Psykiske lidelser svekker livskvaliteten og muligheten til leve et selvstendig liv. Vi lever i et samfunn der sosiale medier er en kjempe stor del av hverdagen. Reklamer og kroppspresset blir verre og verre. Uansett hvor enn vi snur oss ser vi retusjerte reklamer. Alt fra hudprodukter til klr. Alt blir redigert og alt blir lagt filter p. Skjnnhet og mote bransjen har satt et klart eksempel p hvordan et attraktiv kvinne skal se ut. Glatt hud, tynn, ingen cellulitter, ingen appelsinhud, solbrun, lange yenvipper, silikonpupper, stor rumpe osv. For ikke nevne disse Beauty og sminke appene. Rediger nesen, huden, ynene og f tennene til bli s hvite at de lyser i mrke. Alt ved hjelp av noen apper. Endre utseende p noen sekunder, men alt er jo fake, Ikke sant?

Det er mange grunner til at vi skal feire kvinnedagen. Selv mener jeg den strste grunnen er for at vi skal feire hvor langt vi er kommet, men samtidig fortsette kjempe for de som ikke er kommet like langt. For alle kvinner skal kunne f si sin egen mening

JEG BLOTTLEGGER MITT BARN P INTERNETT

Det er mye snakk om det dele bilder av sine og andre sine barn p internett. Det blottlegge sine egne liv i detaljer til alle og en hver. Blottlegger jeg mitt barn p sosiale medier? Jeg mener at man skal alltid vre forsiktig, for nr du har publisert bilde, er det ingen vei tilbake. Det er noe jeg tenker veldig mye over. Samtidig mener jeg at barnet mitt er et del av mitt liv, og ved skrive en blogg og dele bilder kan familien min flge med p oppveksten hans. For rundt meg bor det ikke mye familie. 

Jeg har hatt mange tanker rundt det med dele bilder av barn i sosiale medier. Tro meg, jeg tenker meg om uansett hvilket bilde det er. Jeg har grenser for hva som ikke er greit. Jeg ville aldri lagt ut bilde av mitt barn i srbare situasjoner. I situasjoner der mitt barn er syk. Situasjoner som inneholder nakenhet. Situasjoner som er uheldige eller komiske. Mitt barn skal ha rett til privatliv. Jeg vil ikke oppleve om 10 r at mitt barn er flau over bildene som er blitt lagt ut. Han skal ikke fle for rynke p nesen i det han ser et bilde av seg selv. Barnet mitt skal f vre syk, uheldig, gjre komiske ting, vre naken uten at jeg deler disse tingene. En huskeregel er "ville jeg likt sett dette bilde av meg selv?" 

En annen ting er dele bilde av andre sitt barn. Hver familie har ulike meninger. Selvom jeg deler bilder av mitt barn, betyr ikke det at nabofamilien godtar det? Noen barn lever p hemmelig adresse. Man skal alltid vre forsiktig med dele bilder av andre sine barn. Vi vet aldri hva en hver familiesituasjon er. Det er p ingen mte verdt dele et bilde av andre, for s vite at man har forverret deres situasjon. 

Jeg passer alltid p at mitt barn er "ordentlig kledd." Er i en situasjon som ikke er srbar eller inneholder nakenhet. Nakenhet kan vre s mye. Det betyr ikke barnet mitt er helt uten klr. Jeg forstr de som skjermer sine barn p bilder, eller velger ikke vise ansiktet. Jeg forstr ogs de som deler bilder p lik linje som meg. Uansett hva man velger fler jeg ikke man skal rakke ned p hverandre. Vi er foreldre med ulike meninger, og jeg hper vi kan respektere hverandre sine ulike synspunkter. 

 

LES OM MEG P NETTAVISEN

Hei dere! I dag starten morgenen litt senere enn vanlig. Emilian sov helt til klokken 9. N sover han igjen, og da benytter jeg tiden til oppdatere bloggen. Jeg vknet med at Avisa Nordland hadde delt en reportasje om mitt innlegg. Innlegge med overskriften "et monster bak skjermen." Om du nsker lese innlegget, finner du det her. Vi snakket p telefonen mandags morgen og jeg ble spurt en del personlige sprsml, og om selve innlegget jeg har skrevet. Om du vil lese det kan du trykke HER. Morsomt kunne skrive innlegg, og f opperksomhet rundt det. 

 

Avisa Norland hadde ogs snakket med samfunnsdebattant og rdgiver Susanne Kaluza. Hun har ogs tatt initiativ til Sunn fornuft plakaten, som jeg tror flere av dere vet hva gr ut p. Jeg har selv skrevet under sunn fornuft plakaten. Godt hre at man tar opp et viktig tema som jeg gjerne skulle nske vi belyste mer. Morsomt at bare flere og flere aviser deler, der i blant nettavisen. Link til reportasjen til nettavisen finner du p nettsiden.

 

 

JEG HAR FORANDRET MEG MYE

Sitter ser tilbake p bilder de siste rene. Er helt utrolig hvor mye jeg har forandret meg. Fra vre rdhret med mye krller, til blonde striper. S vart det helt blondt, og n brunt. Forandring fryder er ikke det det de sier? haha, eller ubesluttsom? Nei, men det er gy eksperimentere litt. N er det i alle fall stopp. Jeg trives godt med brunt hr og har ingen planer om farge det. Det er ikke bare hrfargen som har forandret seg. Mten jeg sminket meg p, kroppen og selvtilliten er forandret. Tenkte dele med dere noen bilder fra de siste rene. 

  

 

DE SME LOMMENE P RYGGSEKKEN INGEN BRUKER, DER L MINE FLELSER GJEMT

Etter mange r som den lille usynlige rdhrete jenten i klassen. Etter mange r som den dere kom pratet med nr dere hadde et problem. Etter mange r som den lave usikre jenten som aldri fant sin plass. Etter mange r med en flelse av aldri vre god nok. Etter mange r med en flelse av vre alene, og ikke tilhre en "gjeng" Etter mange r der jeg tilbringte kveldene p rommet mitt alene, mens jeg bladde igjennom instagram. Bilder opp og ned av at dere koste dere ute sammen. Hvor er jeg? Hvem er jeg? Hvorfor blir jeg aldri god nok? 

Jeg stilte opp nr dere trengte det. Jeg var den som lyttet og bar p deres hemmeligheter og problemer. Jeg var den som tok p meg deres problemer og jeg glemte de ikke. Jeg tenkte p dere. Hva fikk jeg tilbake? Hva var s annerledes med meg enn alle andre? Her sitter jeg mange r senere med et sprsml om hvorfor? Jeg vet jeg var stille, rolig og forsiktig. Jeg var ikke den som var fremp og hevet stemmen. Jeg var den stille jenten som gjemte seg bak alle andre. Jeg rakk aldri opp min hnd, i en redsel om at svaret mitt skulle vre feil. Jeg var redd for bli ledd av. For jeg ville ikke tiltrekke meg noe oppmerksomhet. Selvom jeg var stille og forsiktig p skolen, om dere bare hadde gidd meg en sjanse til bli ordentlig kjent med meg. For om dere lar meg bli litt varm i tryen s skal jeg love dere at dere hadde ftt en annet syn p meg. Jeg vet jeg har mye skyld i dette selv da jeg trakk meg mye unna. Sannheten er at jeg blir stille nr det blir flere. Jeg er ikke den som roper hyest. Om vi er frre trr jeg vre meg selv. Jeg trr dele mine meninger, hva jeg har lyst til og nsker. Det var muligens derfor dere kom til meg nr dere hadde det vanskelig? For jeg vet jeg er lett prate til. Jeg vet at jeg er flink til lytte. Jeg vet jeg kan vre til god hjelp om du har det vanskelig, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har den egenskapen. For denne egenskapen skal jeg ta med meg resten av livet. 

Dere har ikke tall p hvor mange trer jeg har brukt p dere. Hvor mange timer jeg har brukt til sammen p tenke p deres problemer. Hvor mange kilo av deres problemer jeg har brt p i flere r. Ryggsekken min ble bare tyngre og tyngre. Jeg har fokusert p deres problemer og mine egne har jeg lagt langt ned i ryggsekken. Du vet de sm lommene p ryggsekken du aldri bruker? Der l mine problemer. Godt gjemt. N har jeg ikke kontakt med dere lengre, men det betyr ikke at jeg ikke tenker p dere. For jeg nsker dere alt godt. Det betyr bare at jeg m ha pnet de sme lommene p ryggsekken og tatt tak i mine egne problemer. Det skal jeg si deg ikke er lett. I revis har jeg lagt mine flelser som sorg, ensomhet ..... i disse lommene. Hvordan skulle jeg n f orden p mine egne tanker og problemer? Jeg har aldri gjort det fr? 

N sitter jeg i en alder av 20 og er takknemlig for den konferansetimen i 7ende klassen der lreren sa til meg "Jeg har hrt at noen av de andre elevene syntes du er god og enkel prate med." Jeg er glad jeg tok meg tid til dere som kom til meg for snakke. Jeg tar det som et stort kompliment, og blir lenge leve p det. Jeg sitter i en alder av 20 med et barn p snart 1 r som jeg ikke kunne vrt for uten. Jeg er den eneste med barn fra klassen min. Rart hvordan livet endrer seg og vi gr forskjellige veier. Jeg er takknemlig for at jeg sitter en lrdagskveld sammen med snnen min p gulvet leker. Dere er ute har det gy, opplever andre ting. For om jeg skulle nske at ting hadde vrt annerledes fr, eller om jeg skulle nske jeg hadde kunnet gjort noe annerledes. Da hadde jeg muligens ikke sittet her like sterk som jeg er n, eller med et barn. Et barn jeg skal lre de samme egenskapene jeg har blitt lrt. Spesielt den egenskapen jeg syntes er viktigst, det vre omtenksom og lytte til andre sine flelser. 

 

MENS DERE LPER FOR LIVET SITTER VI KLAGER OVER VRET.

Er det ikke rart tenke p? Rart tenke p at vi er millioner av mennesker p denne jorden, og vi bare kjenner noen f. Vi er millioner av mennesker p samme jord, men vi alle er forskjellig. Millioner av mennesker med forskjellige liv og tanker. Er det ikke rart?

Jeg sitter trygt og godt plantet i sofaen fremfor pcen min, mens andre lper for livet sitt. Har du noen gang satt deg ned tenkt p dette? Det er rart tenke p ikke sant? Jeg gr ut av dren uten noen form for bekymringer for at livet mitt skal bli revet bort, mens i andre land sitter det tusenvis av mennesker som er redde for bare bevege blikket opp. Bevege blikket opp for se hvilke omstendigheter de er i. For om de beveger blikket opp slr virkeligheten inn, det er ikke en drm. Det er snakk om mennesker som er like som deg og meg. Mennesker som har et helt liv fremfor seg, en familie og forsrge, og ikke minst en drm. Mennesker som har en drm, en vidunderlig drm om vre fri. En drm om kan holde rundt familien deres igjen. En drm om kunne LEVE.

Verden er ikke stor, men det er store forskjeller bare p korte avstander. Hvorfor m det vre slikt? Hvorfor skal verden vre s urettferdig? Hvorfor sitter jeg her med lyden av biler som kjrer forbi, vennegjenger som sykler og ler, en gammel dame som gr en kveldstur med hunden sin. Jeg hrer det er en gammel dame p stemmen. Den koselige stemmen til en gammel dame som snakker med hunden sin. Dette er det jeg hrer utenfor dren, mens andre sitter med lyden av tanks, bombeangrep og fly?

Jeg skulle nske vi kunne sette en stopper for denne urettferdigheten. En stopper for at menneskene som lever i frykt skal f fle en frihet. Jeg leser om krig og elendighet overalt. Selvom jeg sitter tenker mine tanker, vil ikke dette hjelpe dere som sitter fanget og ikke kan forlate byen uten miste livet. Mine tanker kan ikke hjelpe dere med det dere har opplevd, og m ta med dere resten av livet. Jeg fler meg hjelpesls. JEG fler det, hva fler dere da? Det kan jeg virkelig ikke tenke meg til. Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen heller, for det er en en uvirkelig situasjon sette seg inn i. Deres liv er srbare, ingen vet hva dere har opplevd. Jeg kan ikke ta bort disse minnene, drmmene eller traumene. Jeg skulle nske jeg kunne holde rundt dere og gi dere en klem, men alt jeg kan gjre er hpe. Til dere fr et liv verdt leve.

Hold ynene lukket, og drm videre. 

 

 

EN DAG FYLT MED PLANER

Hvordan har deres dag vrt? N er pizzaen akkurat ferdig stekt, s n er det tid for mat. Vi har akkurat hatt besk av Gudmoren til Emilian og samboeren fra Bod. Utrolig koselig mtes igjen. Sist vi s henne var i julen. S det var p tide. Sist vi mttes hadde Emilian akkurat lrt sitte litt, og n str han opp etter mbler og kryper avgrde. Tidligere var vi p lekeland med den andre gudmoren med familien. Skrev et innlegg tidligere i dag. Koselig finne p ting sammen som ungene ogs kan delta p. S det m gjentas. Resten av kvelden skal g til slappe av fremfor Tven, hvordan skal dere tilbringe deres kveld?

LETS GO

N er vi p tur ut dren, n skal vi kjre til "gamle skola" som det heter, der de har et lite lekeland. Vi drar sammen med gudmoren til Emilian med familien hennes. Gleder oss. Det er ca 40 min dit, s regner med det er en som tar seg en liten lur fr han skal leke og herje rundt. Vi har aldri vrt der fr s vet ikke hvordan det er. Har kun sett bilder, men ser veldig bra ut! 

Senere fr vi se hva planene blir, det er i alle fall sol og fint vr ute, s ingenting er bedre enn det. Med en gang det er sol lengter jeg bare mer og mer til vren og sommeren. Det kunne g ut dren uten kle p seg flere lag med klr, det skal bli godt. 

INVITERT P MIDDAG

Da var det blitt kveld igjen. I dag har jeg vrt s flink ftt ut to hele innlegg, haha! I dag inviterte mamma oss med ut p middag. Vi var spiste p Thai restauranten, Kan Thai. Oppdaget nettopp jeg enda ikke har lrt skrive ordet restaurant. Noen ord klarer jeg aldri lre meg skrive ordentlig, men n ble det riktig. Takk Gud for retteprogram!!! Vi var i alle fall ute spiste, ikke lenge siden vi kom hjem. De hadde buffet, s det var mye velge mellom, og mett ble vi. Ellers har dagen gtt s fort s det har ikke skjedd s veldig mye. I morgen der i mot planlegger vi dra sammen med Gudmoren til Emilian og hennes familie til "lekeland". Da er det en liten kar som blir fornyd. 

Hper dere har hadd en bra dag, og fr en fortsatt fin kveld. 

LIVET I DAG ER ET STIGESPILL BASERT P RANGSTIGEN

Hvordan verden er det vi vokser opp i? En verden fylt med hat, krig og rasisme. 

En verden som ligner rene stigespillet. Noen nr langt, andre strever og strever, men nr aldri opp til topp. Er aldri god nok. Fr aldri en god start. Er s "uheldige" ha en annen etnisitet. Det g i gatene bli sett ned p? Det aldri bli norsk nok? Det bli plassert nederst p rangstigen? Denne stigen kan sammenlignes med stigene i stigespillet. Noen svever gjennom livet, andre m jobbe, jobbe hardt! Jobbe for noe s undvendig som bevise at de er norsk nok. M bevise hvorfor man velger vre sammen med andre mennesker fra forskjellige kulturer? M bevise at man har kvittering eller pass?

Jeg trodde innerst inne at dette temaet ikke var s ille som det skulle vise seg vre. Jeg har hadd en oppfatning at det fantes f rasister i Norge i dag, men der tok jeg feil, muligens fordi jeg omgs mennesker som er langt fra rasistiske.JEG fler en skam og en redsel for hvordan rasisme enda eksisterer. Eksisterer p et s hyt niv i dagens samfunn. Et s hyt niv at komentarer som at Breivik ikke gjorde noe galt er akseptabelt. For meg er dette helt bak ml.

Hvorfor er det slik? Hvorfor skal det vre s vanskelig se menneskene for hvem de er, og stoppe fokusere p hudfarge. Hvor er oppdragelsen? Hvor lenge skal dette fortsette? Jo lengre det fortsetter, jo verre blir det, er det slik vi vil ha det?

 

Kast terningen, fikk du 6 yne p terningen? Fr du en sjanse til? Bruk sjansen godt. I alle fall bruk de 2 ynene du har ftt utdelt og se mennesket i stedet for hudfargen du ser ved frste yekast. En ting har jeg innsett, kampen er ikke tapt. Vi prver en omgang til.

Uansett hvor mange ganger vi havner p de rde feltene og faller ned igjen,

uansett hvor lang denne stigen fles,

uansett hvor mange ganger denne stigen m beseires,

uansett om flelsene blir tunge. M vi st sammen. For det handler ikke om vinne, men om samholdet man kan ha sammen, og kjrligheten man kan spre!

 

 

DET ER DEN DAGEN I DAG

I dag er den dagen der jeg fr et "kick" og begynner vaske og rydde. M bare hive meg rundt med en gang nr jeg fr en flelse av skal rydde og vaske, for det er ikke ofte jeg har lyst til det. S n skinner og glitrer kjkkenet, nei det var ta hardt i, men det er rent det kan jeg si. S n er det neste stvsuge og vaske over gulvet i stuen, gang og bad s kaller vi det en dag. 

Denne dagen har gtt fort, men samtidig sakte, det ga mening? haha! Dagen startet klokken 7, da var Emilian vken og klar for starte dagen, jeg var kanskje ikke helt p samme niv, men vi kom oss opp. Etterhvert dro vi til Leknes til mamma, og der etter hjem for f Emilian i seng til lur nummer to, og middag selvflgelig. S n har vi lekt et par timer, og vasket. Ikke lenge igjen for det er leggetid for den minste her i huset. Akkurat n sitter han med en riskake i hnden, og rister p hodet. Han har lrt riste p hodet, om vi spr "kan du si nei?" I og med at han sitter rister p hodet n helt ut av det bl, har han enten ikke skjnt det 100%, eller s er han ikke fornyd nok med vaskingen. 

N skal jeg fortsette vre produktiv, s fr dere ha en fin kveld videre!