hits

DE SME LOMMENE P RYGGSEKKEN INGEN BRUKER, DER L MINE FLELSER GJEMT

  • 06.03.2018 kl. 09:59

Etter mange r som den lille usynlige rdhrete jenten i klassen. Etter mange r som den dere kom pratet med nr dere hadde et problem. Etter mange r som den lave usikre jenten som aldri fant sin plass. Etter mange r med en flelse av aldri vre god nok. Etter mange r med en flelse av vre alene, og ikke tilhre en "gjeng" Etter mange r der jeg tilbringte kveldene p rommet mitt alene, mens jeg bladde igjennom instagram. Bilder opp og ned av at dere koste dere ute sammen. Hvor er jeg? Hvem er jeg? Hvorfor blir jeg aldri god nok? 

Jeg stilte opp nr dere trengte det. Jeg var den som lyttet og bar p deres hemmeligheter og problemer. Jeg var den som tok p meg deres problemer og jeg glemte de ikke. Jeg tenkte p dere. Hva fikk jeg tilbake? Hva var s annerledes med meg enn alle andre? Her sitter jeg mange r senere med et sprsml om hvorfor? Jeg vet jeg var stille, rolig og forsiktig. Jeg var ikke den som var fremp og hevet stemmen. Jeg var den stille jenten som gjemte seg bak alle andre. Jeg rakk aldri opp min hnd, i en redsel om at svaret mitt skulle vre feil. Jeg var redd for bli ledd av. For jeg ville ikke tiltrekke meg noe oppmerksomhet. Selvom jeg var stille og forsiktig p skolen, om dere bare hadde gidd meg en sjanse til bli ordentlig kjent med meg. For om dere lar meg bli litt varm i tryen s skal jeg love dere at dere hadde ftt en annet syn p meg. Jeg vet jeg har mye skyld i dette selv da jeg trakk meg mye unna. Sannheten er at jeg blir stille nr det blir flere. Jeg er ikke den som roper hyest. Om vi er frre trr jeg vre meg selv. Jeg trr dele mine meninger, hva jeg har lyst til og nsker. Det var muligens derfor dere kom til meg nr dere hadde det vanskelig? For jeg vet jeg er lett prate til. Jeg vet at jeg er flink til lytte. Jeg vet jeg kan vre til god hjelp om du har det vanskelig, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har den egenskapen. For denne egenskapen skal jeg ta med meg resten av livet. 

Dere har ikke tall p hvor mange trer jeg har brukt p dere. Hvor mange timer jeg har brukt til sammen p tenke p deres problemer. Hvor mange kilo av deres problemer jeg har brt p i flere r. Ryggsekken min ble bare tyngre og tyngre. Jeg har fokusert p deres problemer og mine egne har jeg lagt langt ned i ryggsekken. Du vet de sm lommene p ryggsekken du aldri bruker? Der l mine problemer. Godt gjemt. N har jeg ikke kontakt med dere lengre, men det betyr ikke at jeg ikke tenker p dere. For jeg nsker dere alt godt. Det betyr bare at jeg m ha pnet de sme lommene p ryggsekken og tatt tak i mine egne problemer. Det skal jeg si deg ikke er lett. I revis har jeg lagt mine flelser som sorg, ensomhet ..... i disse lommene. Hvordan skulle jeg n f orden p mine egne tanker og problemer? Jeg har aldri gjort det fr? 

N sitter jeg i en alder av 20 og er takknemlig for den konferansetimen i 7ende klassen der lreren sa til meg "Jeg har hrt at noen av de andre elevene syntes du er god og enkel prate med." Jeg er glad jeg tok meg tid til dere som kom til meg for snakke. Jeg tar det som et stort kompliment, og blir lenge leve p det. Jeg sitter i en alder av 20 med et barn p snart 1 r som jeg ikke kunne vrt for uten. Jeg er den eneste med barn fra klassen min. Rart hvordan livet endrer seg og vi gr forskjellige veier. Jeg er takknemlig for at jeg sitter en lrdagskveld sammen med snnen min p gulvet leker. Dere er ute har det gy, opplever andre ting. For om jeg skulle nske at ting hadde vrt annerledes fr, eller om jeg skulle nske jeg hadde kunnet gjort noe annerledes. Da hadde jeg muligens ikke sittet her like sterk som jeg er n, eller med et barn. Et barn jeg skal lre de samme egenskapene jeg har blitt lrt. Spesielt den egenskapen jeg syntes er viktigst, det vre omtenksom og lytte til andre sine flelser. 

 

4 Kommentarer

livetmitt93

06.03.2018 kl. 11:31
<3 trist og lese

sissel

06.03.2018 kl. 14:22
Sterk og hele min ungdom kom i reprise ,jeg brer med meg ryggsekken med alles problemer til enhver tid ,de sm lommene som den har ja her ligger jeg selv helt usynelig usynelig for omverdnen ,jeg var den som fikset opp for alle de andre ,var der da de trengte meg og lyttet alltid og bar med meg hemligheter og annet ,jeg var psykolog lege venn ja jeg var deres faste holdepunk.
Jeg var og ute blant venner ,men la aldri fra meg ryggsekken alle var med meg til enhver tid . Jeg var og naturlig rdhret og lot meg selv komme i siste rekke ,s til hvilken pris . Den dagen jeg selv mtte veggen var det ingen der for meg de ba meg ta deg sammen og de er ikke lengre i sekken min . Jeg har i dag 2 voksne dtre ,jeg har gitt de visdom om ett liv lrt de og hjelpe andre vre tro mot seg selv , lytte til andre ha god verdier ,men ikke la seg utnytte av alle . Ha en flott dag ,vet du hva jeg tenker her jeg sitter ? Skulle gjerne ha truffet deg over en prat har en flelse at vi har vrt gjennom noe likt i livet . Ta vare p deg selv ikke glem deg selv og husk du er verdifull de sm lommene er de vikriste p hele ryggsekken.

Alexandra Dagfinrud

06.03.2018 kl. 17:10
sissel: tusen takk for kommentaren <3 det er synd å høre at du har det slik, men samtidig godt å høre at det er andre som har hatt det på samme vise. Tror også vi har vært gjennom mye av det samme, tror det er mange som sliter, men flere som fortsetter å holde det inne. Du får ha en kjempe fin dag, og tusen takk for du tok deg tiden til å kommentere. Betyr utrolig mye for meg <3

sisselgu

06.03.2018 kl. 15:15
Det er meg som har kommentert over

Skriv en ny kommentar

Alexandra Dagfinrud

Jeg er en 20 r gammel jente fra Lofoten. Bor sammen med min samboer og vrt felles barn.

Sk i bloggen

Kategorier

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no