hits

MENS DERE LPER FOR LIVET SITTER VI KLAGER OVER VRET.

Er det ikke rart tenke p? Rart tenke p at vi er millioner av mennesker p denne jorden, og vi bare kjenner noen f. Vi er millioner av mennesker p samme jord, men vi alle er forskjellig. Millioner av mennesker med forskjellige liv og tanker. Er det ikke rart?

Jeg sitter trygt og godt plantet i sofaen fremfor pcen min, mens andre lper for livet sitt. Har du noen gang satt deg ned tenkt p dette? Det er rart tenke p ikke sant? Jeg gr ut av dren uten noen form for bekymringer for at livet mitt skal bli revet bort, mens i andre land sitter det tusenvis av mennesker som er redde for bare bevege blikket opp. Bevege blikket opp for se hvilke omstendigheter de er i. For om de beveger blikket opp slr virkeligheten inn, det er ikke en drm. Det er snakk om mennesker som er like som deg og meg. Mennesker som har et helt liv fremfor seg, en familie og forsrge, og ikke minst en drm. Mennesker som har en drm, en vidunderlig drm om vre fri. En drm om kan holde rundt familien deres igjen. En drm om kunne LEVE.

Verden er ikke stor, men det er store forskjeller bare p korte avstander. Hvorfor m det vre slikt? Hvorfor skal verden vre s urettferdig? Hvorfor sitter jeg her med lyden av biler som kjrer forbi, vennegjenger som sykler og ler, en gammel dame som gr en kveldstur med hunden sin. Jeg hrer det er en gammel dame p stemmen. Den koselige stemmen til en gammel dame som snakker med hunden sin. Dette er det jeg hrer utenfor dren, mens andre sitter med lyden av tanks, bombeangrep og fly?

Jeg skulle nske vi kunne sette en stopper for denne urettferdigheten. En stopper for at menneskene som lever i frykt skal f fle en frihet. Jeg leser om krig og elendighet overalt. Selvom jeg sitter tenker mine tanker, vil ikke dette hjelpe dere som sitter fanget og ikke kan forlate byen uten miste livet. Mine tanker kan ikke hjelpe dere med det dere har opplevd, og m ta med dere resten av livet. Jeg fler meg hjelpesls. JEG fler det, hva fler dere da? Det kan jeg virkelig ikke tenke meg til. Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen heller, for det er en en uvirkelig situasjon sette seg inn i. Deres liv er srbare, ingen vet hva dere har opplevd. Jeg kan ikke ta bort disse minnene, drmmene eller traumene. Jeg skulle nske jeg kunne holde rundt dere og gi dere en klem, men alt jeg kan gjre er hpe. Til dere fr et liv verdt leve.

Hold ynene lukket, og drm videre. 

 

 

3 kommentarer

Utrolig fint skrevet. Jeg tenker ofte p hvor heldig min familie og jeg er som fikk bli fdt i Norge og som fikk vokse opp her. Vi fikk best mulig forutsetning for et bra liv og det m vi ikke ta for gitt <3

Skriv en ny kommentar